I artikkelen ”kjøpe seg bedre karakterer” tar Johnny Gimmerstad seg for hvor lett der er for elever å jukse. Dagens teknologi har blitt så frigjort at man ikke lenger trenger å lese, pugge og skrive sine egne meninger og tanker. Man kan heller kjøpe seg den oppgaven man vil ha eller laste den opp på diverse nettsider.
Ifølge Gimmerstad, har ikke lærene mulighet til å sjekke om besvarelsen elevene leverer er juks eller ikke, fordi skolens plagiatverktøy ikke samarbeider med slike nettsider. ”Å følge med på denne utviklingen er en omfattende oppgave. I tillegg er det krevende å kontrollere om en tekst er et plagiat, særlig når det verktøyet vi har til rådighet ikke virker, sier Nordhagen.” Dette sier noe om at juksingen er vanskelig å forutse fordi skolen ikke har tilgang til slike maskiner.
”Jukset foregår først og fremst ved at elevene bruker nettsteder som tilbyr oppgaver og besvarelser i en lang rekke fag, mot betaling eller som motytelse for å legge inn egne besvarelser.” Med dette så sier Gimmerstad noe om at elevene på en måte samarbeider med hverandre, der den ene eleven gir og den andre tar. Det blir på en måte dannet en slags sirkel, der noen legger ut en oppgave en annen elev vil ha, mens den andre eleven legger ut en besvarelse som den andre eleven trenger.
Gimmerstad tar også for oss hvordan den lette tilgangen til plagiat kan gi enkelt elever motivasjonen til å lære på egen hånd. For jo mer du kopiere og utgir andres arbeid som ditt eget, jo lettere blir det for hvert enkelt elev å ikke jobbe med sine egne oppgaver og heller ta det andre har skrevet.
