Oppgave om juks....

I artikkelen ”kjøpe seg bedre karakterer” tar Johnny Gimmerstad seg for hvor lett der er for elever å jukse. Dagens teknologi har blitt så frigjort at man ikke lenger trenger å lese, pugge og skrive sine egne meninger og tanker. Man kan heller kjøpe seg den oppgaven man vil ha eller laste den opp på diverse nettsider.

Ifølge Gimmerstad, har ikke lærene mulighet til å sjekke om besvarelsen elevene leverer er juks eller ikke, fordi skolens plagiatverktøy ikke samarbeider med slike nettsider. ”Å følge med på denne utviklingen er en omfattende oppgave. I tillegg er det krevende å kontrollere om en tekst er et plagiat, særlig når det verktøyet vi har til rådighet ikke virker, sier Nordhagen.” Dette sier noe om at juksingen er vanskelig å forutse fordi skolen ikke har tilgang til slike maskiner.

”Jukset foregår først og fremst ved at elevene bruker nettsteder som tilbyr oppgaver og besvarelser i en lang rekke fag, mot betaling eller som motytelse for å legge inn egne besvarelser.” Med dette så sier Gimmerstad noe om at elevene på en måte samarbeider med hverandre, der den ene eleven gir og den andre tar. Det blir på en måte dannet en slags sirkel, der noen legger ut en oppgave en annen elev vil ha, mens den andre eleven legger ut en besvarelse som den andre eleven trenger.

Gimmerstad tar også for oss hvordan den lette tilgangen til plagiat kan gi enkelt elever motivasjonen til å lære på egen hånd. For jo mer du kopiere og utgir andres arbeid som ditt eget, jo lettere blir det for hvert enkelt elev å ikke jobbe med sine egne oppgaver og heller ta det andre har skrevet.

Dikt: ”Jeg ser” av Sigbjørn Obstfelder

Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.
Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser . . . .
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt . . . .

Dette er forfatteren Obstfelders mest kjente dikt. Ved å lese ”jeg ser” kan man føle ensomheten, fremmedfølelsen, uroen og angsten som preger stemningen. Det er tydelig at Obstfelder føler at han har havnet i et fremmed land der alt virker nytt og ukjent. Fortvilelsen og angsten gir dermed leserne en uggelig følelse.

Den viktigste lyrikk virkemidlet som jeg-personen bruker, er gjentagelse. Ved å bruke dette skaper forfatteren rytme i diktet selv om versene for det meste ikke rimer.

MIN SPRÅKPROFIL

Selv om jeg kom til Norge i en alder av seks år, så vil morsmålet mitt somalisk alltid være det første språket som noen gang har rørt tungen min. Dette er det språket jeg bruker når jeg først og fremst skal kommunisere med foreldrene mine og eldre slektninger både her i Norge og i Somalia.

Språkprofilen min består også av to andre språk og det er norsk og engelsk. Begge disse to språkene er noe jeg for det meste bruker når jeg er med venner og ellers i hverdagen. Filmer, musikkvideoer og bøker har påvirket meg til ”ta” litt av engelsken og blande det sammen med norske setninger.

På skolen og med venner bruker jeg en del slang og en del kebabnorske setninger. Siden de fleste av vennene mine er utlendinger, snakker morsmålet sitt hjemmet samtidig som de har gått/går på ”utlending skoler” kan de nok ha påvirket meg til å ”flytte” meg mer mot den kebabnorske siden. Men heldigvis har dette ikke påvirket den skriftlige norsken jeg vanligvis skriver på skolen.

Ja, jeg vil nok si at jeg snakker med Oslo-dialekt. Helt siden jeg kom til Norge så har jeg bodd i ett sted og det er Oslo. Så derfor ser jeg ikke noe grunn til at jeg skulle ha hatt et annet dialekt enn det.

Jeg synes at det er for mange barn her i Norge med forskjellige røtter i andre land som glemmer bort morsmålet sitt. Dessverre. For det går nemlig ann å kombinere flere språk med hverandre og skape en grei balanse. Jeg tror nok aldri at jeg vil glemme somalisk i og med at jeg snakker det nesten hver eneste dag SAMTIDIG som jeg også snakker norsk og engelsk.