Akkurat nå mens jeg skriver disse setningene, så er det sikkert en eller annen person der ute som blir mobbet. De som gjør dette føler seg sikkert tøffe eller morsomme foran venner, men for mobbeofre så er dette alt annet enn morsomt. Men hvorfor tør de ikke si ifra da? Og viktigst av alt, hvorfor er det ingen voksne som griper inn?
Dette økende samfunnsproblemet foregår vanligvis i det skjulte. Som oftest er det i skolegården eller i klasserommene man opplever dette fenomenet. Jenter som sender hverandre spydige blikk over pulten, som hakker ned på hverandre og som dessuten kategoriserer den ene og den andre utefra utseendet og klær. Dette er ikke uvanlig og kalles for psykisk mobbing, fordi man ikke tyr til fysiske bevegelser.
Når det gjelder gutter derimot, så er saken noe helt annet. Sparking, dytting og slag er deres måte å få noen til å føle seg mindre verdt. Frykten og truslene om mer juling, gjør at de fleste som regel ikke sier ifra. Dessverre, er dette grunnen til mobbingen som regel foregår i det skjulte.
Begge disse to metodene er både farlige og skremmende, ettersom hensikten er å såre og ødelegge for andre. De fleste mister lysten til å gå på skole eller å gå ut til friminuttene, fordi man ikke vil oppleve de spydige kommentaren om igjen og de kraftige slagene mot ryggen.
De som mobber tror de er bedre enn andre. Som oftest er det elever med et vanskelig bakgrunn som gjør dette, for å dekke over egne feil og problemer. Mens andre rett og slett gjør det, bare for å virke kul eller bli godtatt i gjengen. Men uansett så er dette ondt, feigt og lang ifra kult.
Mobbing er på ingen måte morsomt og hvis du ser noen som blir mobbet, si ifra! På denne måten kan vi stå opp for hverandre, og bekjempe dette økende problemet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar